Forbundsdagen – Store norske leksikon

BERJAYA — Den tyske Forbundsdagen holder til i Reichstagsgebäude (riksdagsbygningen) i Berlin.

Reichstagsgebäude

Av Arild Vågen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Forbundsdagen er den folkevalgte parlamentariske forsamling i Forbundsrepublikken Tyskland. Det er 630 representanter som velges for en periode på fire år ved alminnelige frie valg. I utgangspunktet velges halvparten av representantene inn ved flertallsvalg i en av de 299 enkeltkretsene (ofte kalt direktemandater), mens den andre halvparten velges inn ved forholdstallsvalg fra en av partienes lister i de 16 delstatene («listemandater»). Hver kandidat har to stemmer. Med førstestemmen stemmer velgerne på en navngitt kandidat fra sin valgkrets, mens man med andrestemmen stemmer på en av partienes delstatslister.

Faktaboks

Etymologi: etter tysk Bundestag

Andelen et parti oppnår via andrestemmen, avgjør hvor stor andel av representantene partiet blir tildelt. Fram til og med valget i 2021 gjaldt også regelen om såkalte overhengmandater: Fikk et parti via førstestemmen så mange direktemandater at det oversteg det samlede antall representanter partiet skulle ha ut fra andrestemmene, beholdt partiet disse mandatene. Ubalansen som oppsto, ble så kompensert ved utjevningsmandater, noe som førte til at antall representanter steg kraftig – i 2021 til hele 735. Fra og med valget i 2025 er overhengmandater og utlikningsmandater avskaffet og antall representanter satt til 630.

Sperregrensa er på fem prosent, men oppnår et parti minst tre direktemandater (via førstestemmen), beholder partiet disse mandatene og blir dessuten representert etter sin andel av andrestemmene (via delstatslistene).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Tall og data om Forbundsdagen

Kommentarer (2)

18. januar 2017 skrev Tobias B. Ferber

Artikkelen inneholder noe feilaktig informasjon særlig i henhold til de såkalte overhengsmandatene. I utgangspunktet har overhengsmandatene, eller overskuddsmandatene som den også kalles, ingenting å gjøre med enkelte mandater vunnet av små partier som ikke klarer å komme seg over sperregrensen, som det står i artikkelen. Derimot kan overskuddsmandatene oppstå når partiet som får flest stemmer i en delstat ikke får absolutt flertall men bare det relative flertallet. Dersom stemmene i tillegg er særlig jevnt fordelt over hele delstaten kan det i så fall skje at dette partiet får alle eller nærmest alle direktevalgte mandatene i delstaten. På denne måten får partiet halvparten av de parlamentariske setene selv om det egentlig bare skulle ha lov til antallet som tilsvarer andelen stemmer det har fått, altså relativt under femti prosent. Fra artikkelens historie er det synlig at feilen er en del av arven fra leksikonets tidligere papirversjon. Jeg er bevisst om at det tyske valgsystemet er ganske sammensatt og at det finnes en rekke uventete sideeffekter som ofte bare matematikere er i stand til å forstå. Allikevel synes jeg at dette er en ganske grov feil som burde rettes. Med vennlig hilsen Tobias B. Ferber

26. januar 2017 skrev Astrid Sverresdotter Dypvik

Hei og takk for innspelet. Dette er som du sjølv seier nokså komplekst. Men eg skal konsultere litteraturen på feltet og satsar på å komme tilbake med ein artikkel som er i samsvar med verkelegheita.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Tysklands historie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt