Pyreneene, fjellkjede i Europa, på grensen mellom Frankrike og Spania, og gjennom Andorra. Pyreneene strekker seg nesten rett vest–øst fra Atlanterhavet til Middelhavet, fra Bidassoas munning innerst i Biscayabukta til Cabo Creus ved Golfe du Lion. Samlet lengde ca. 400 km. Høyeste fjell er Aneto, 3404 moh.
Geologi. Pyreneene er hevet og foldet opp i tidlig tertiær, samtidig med den alpine fjellkjedefoldningen. Sentralt i kjeden har man prekambrisk granitt og sterkt omdannede sedimentære bergarter som skriver seg fra den hercynske fjellkjedefoldningen for mer enn 230 millioner år siden. Nord og sør for denne sentrale aksen av gamle bergarter har man sedimentære bergarter fra mesozoikum, for en stor del foldet kalkstein. Landskapet var dekket av breer under istiden og ble erodert ut med hengende daler, botner og innsjøer. Den franske nordskråningen er betydelig brattere og dalene dypere innskåret enn på den spanske sørskråningen.
Klimaet viser store ulikheter mellom nord- og sørsiden; nordsiden har rikelig med nedbør, sørsiden er tørr, særlig i de sentrale og østlige deler. Således renner 4/5 av vannmengden i elvene i Pyreneene nordover til Frankrike. Vegetasjonen og bosettingen avspeiler forskjellene i nedbørforholdene; sørsiden har for størstedelen buskvegetasjon med unntak av områdene helt i vest; bosettingen er svært spredt. På nordsiden har man frodig vegetasjon med bar- og løvskog og tettere bosetting. Skoggrensen går på nordsiden ved 1600 moh., på sørsiden ved 2200–2300 moh.; snøgrensen ved henholdsvis 2700–2800 moh. og 3000 moh.
Dyreliv
Topografisk kan Pyreneene deles i tre. Den vestre delen, vest for Col de Somport (1632 moh.) med veien og jernbanen Pau–Zaragoza, har ikke noen utpreget høyfjellskarakter og går over i et åsformig landskap ved kysten. Høyeste fjell her er Pic d'Anie (2504 moh.) ved Col de Somport. Den sentrale delen av fjellkjeden, mellom Col de Somport og Andorra, består av høye, ville fjell med en rekke topper over 3000 moh (høyest på spansk side er Aneto, 3404 moh.; på fransk side Vignemal, 3298 moh.). I de vestre deler av disse såkalte Høy-Pyreneene er det nasjonalpark. I høyfjellet finnes en rekke botner dannet under istiden, mest kjent er Cirque de Gavarnie. I øst er fjellene igjen noe lavere, men innslaget av harde, grovkrystallinske bergarter medfører at de her er høyere enn helt i vest. Flere topper over 2900 moh.
Samferdsel. Like øst for og gjennom Andorra går viktige fjelloverganger, Col de Puymorens (1915 moh.) og Port d'Envalira (2407 moh.), den første med veien og jernbanen Toulouse–Barcelona. Helt i øst går jernbanen og E 15 mellom Perpignan og Barcelona.
