Romersk jernalder
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike. I Skandinavia var det stor import av varer, som mynter, kar, bronsebilder, glassbeger, emaljerte spenner, våpen osv. og stilen var markant romersk. noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn. Perioden deles ofte inn som eldre romertid (år 0–200 e.Kr.) og yngre romertid (år 200–400 e.Kr.).[1]
Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den foregående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen avtok, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering. I nyere tid har dette blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).[2]
Ved Uppåkra i Sverige utviklet det seg en jernalder boplassen i Skandinavia seg fra ca. 200 e.Kr. og utover. Blant bygningene var et tretempel som var brukt i over 600 år, inn i vikingtiden.[3]
Fra ca. 300 e.Kr. ble Danmarks største og rikeste jernalder boplasser bygget ved Gudme. At stedet hadde en spesiell status kan man se av de mange gull- og sølvskattene som er funnet i Gudme-området. I 1993 ble det funnet spor etter en bygning på 47 x 9,5 meter, som er blitt kalt «Gudmekongens hall».[4]
I Norge har man funnet et spor etter en monumental bygning fra ca. 200 e.Kr. på Sem. Bygningen var hele 16 meter bred, og med et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene. Høyden antas å ha vært 11-12 meter høyt, noe som tilsvarer et fire etasjers hus.[5]
Romersk Jernalder i Nord-Norge
[rediger | rediger kilde]Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og Troms. De som flyttet slo seg ned som bofast jernalderbefolkning og ble dominerende overfor den opprinnelige befolkningen.
De innvandrede nordmennene, kalt bumenn, drev jordbruk med husdyr, korndyrking og fiske. Nordgrensen for nordmennenes bosetning var opprinnelig ved Toppsundet nær Harstad, men senere var det norsk bosetning til Malangen. Fjorden var så langt nord det var mulig å dyrke korn på den tiden. Malangen ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og Finnmark.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Solberg, Bergljot: Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus, Oslo 2000
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Einar Østmo & Lotte Hedeager (2005). «yngre romertid (200 e. Kr. - 400 e. Kr.) [no]». Arkeologiske perioder (Norge) [no]. Norsk arkeologisk leksikon.
- ↑ «Odense museum: Romersk jernalder». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 27. oktober 2020.
- ↑ «The Uppåkra Project» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2016. Besøkt 12. februar 2025.
- ↑ «Gudme – the prince’s hall». National Museum of Denmark (på engelsk). Besøkt 12. februar 2025.
- ↑ «Er dette Nordens eldste kongesete?».
- ↑ Einar Niemi (1976). Trekk fra Nord-Norges historie. Gyldendal. ISBN 8205079579.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Romertid, artikler om romersk jernalder hos Norgeshistorie.no
| Forhistorisk tid og tidlig historie |
|  |
|---|---|---|
| Middelalder og tidlig moderne tid |
| |
| Statsbygging og industrialisering |
| |
| Velferdsstat og oljealder |
| |
