Jyllands-Posten
| Jyllands-Posten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Danmark[1] | ||
| Type | Avis | ||
| Format | Fullformat | ||
| Grunnlagt | 2. oktober 1871; 154 år siden | ||
| Eier(e) | JP/Politikens Hus (2003–) | ||
| Språk | Dansk | ||
| Ideologi | Liberalkonservatisme Det Konservative Folkeparti | ||
| Hovedkontor | Viby | ||
| ISSN | 0109-1182 | ||
| Nettsted | jyllands-posten (da)[2] | ||
Morgenavisen Jyllands-Posten er en dansk avis grunnlagt i 1871. Hovedredaksjonen ligger i Viby ved Århus i Jylland. Den kommer ut sju dager i uken og er en av Danmarks største morgenaviser. I 2000 var opplaget over 180 000, i 2004 var det på 157 700 og i 2012 på 97 500.[3]
Jyllands-Posten utgis av et aksjeselskap, JP/Politikens Hus A/S, som også utgir dagsavisen Politiken og tabloidavisen Ekstra Bladet. Ansvarlig redaktør (dansk: ansvarshavende chefredaktør) er Jacob Nybroe.
Avisen fikk mye internasjonal oppmerksomhet etter at de i høsten 2005 publiserte de såkalte Muhammed-karikaturene. I 2006 kom det til store protester.
Historikk og politisk profil
[rediger | rediger kilde]Jyllands-Posten ble grunnlagt i 1871 som en konservativ regionavis med lave opplagstall. I 1920- og 1930-årene vakte avisen oppsikt med sin uttalte sympati for fascismen og det tyske nazi-diktaturet.[4][5] Avisen viste i samme periode også klare tegn på antisemittiske holdninger, noe som blant annet kom til uttrykk i en lederartikkel fra 1938, publisert få dager etter Krystallnatten.[6]
Etter andre verdenskrig satset avisen på ny teknikk og god nyhetsjournalistikk og ble større enn København-avisene. Ifølge Jyllands-Postens Fonds formålsparagraf skal avisen i dag være «liberal og uavhengig».
Avisen har på 2000-tallet inntatt en pro-israelsk holdning, noe som har kommet til uttrykk i flere lederartikler.[7][8][9][10]
Kontrovers om Muhammed-karikaturene og ytringsfrihet
[rediger | rediger kilde]Da Jyllands-Posten 30. september 2005 publiserte tolv tegninger av profeten Muhammed, ble avisen midtpunkt for en internasjonal debatt om ytringsfrihet. To tegnere mottok dødstrusler og måtte gå under jorden. I tillegg har ambassadørene til Danmark fra Tyrkia, Saudi-Arabia, Iran, Pakistan, Egypt, Indonesia, Algerie, Bosnia-Hercegovina og Libya sammen med den marokkanske chargé d'affaires og lederen av den palestinske delegasjonen protestert mot Danmark, Jyllands-Posten og den danske regjeringen. I Kashmir gikk flere hundre tusen mennesker ut i streik i protest mot artikkelen i den danske avisen.
26. januar 2006 valgte Saudi-Arabia å trekke sin ambassadør ut av landet. En massiv boikott mot danske varer startet i Saudi-Arabia, og den gikk utover blant annet det dansk-svenske meierikonsernet Arla.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, , ISSN 0109-1182, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/
- ↑ Muck Rack, muckrack.com, besøkt 12. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Berlingske Nyhedsbureau (3. september 2012)
- ↑ Dragsdahl.dk (1990)
- ↑ «Danmarks befrielse – Kampen om demokratiet 1930-45». Arkivert fra originalen 20. februar 2006. Besøkt 25. februar 2015.
- ↑ «Et historisk perspektiv», Motspil.dk 31. januar 2006.
- ↑ JP Dagens leder 6. januar 2009
- ↑ JP Dagens leder 15.07.2014 Arkivert 3. mars 2015 hos Wayback Machine.
- ↑ JP Dagens leder 29.12.2008 Arkivert 3. mars 2015 hos Wayback Machine.
- ↑ JP Dagens leder 16. februar 2015
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (da) Offisielt nettsted
- (en) Jyllands-Posten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Jyllands-Posten – avisens hjemmeside
- (en) Ambassadørenes brev til den danske utenriksministeren(PDF)
