Brecon
| Brecon | |||
|---|---|---|---|
| Aberhonddu | |||
 St. Marys kirke i Brecon. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Powys | ||
| Trad. grevskap: | Brecknockshire | ||
| Bevart grevskap: | Powys | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Usk Honddu | ||
| Retningsnummer | 01874 | ||
| Befolkning | 8 254 (2021[1]) | ||
 Brecon 51°56′48″N 3°23′27″V | |||
Brecon (walisisk: Aberhonddu), tidligere kjent som Brecknock, er en markedsby i Powys, midt i Wales. Historisk sett var den administrasjonsby for Brecknockshire inntil det tradisjonelle grevskapet ble innlemmet i Powys. Selv om byens rolle som sådan ble overskygget med dannelsen av Powys, men er den fortsatt et viktig lokalt sentrum. Den ligger nord for fjellkjeden Brecon Beacons, men ligger like innenfor Brecon Beacons nasjonalpark. Brecon har en befolkning på 8254 innbyggere i henhold til folketellingen i 2021,[1] og er den tredje største byen i Powys, etter Newtown og Ystradgynlais.
Omkring halvannen kilometer fra slottet står Breconkatedralen. Den er av moderat størrelse til å være en britisk katedral, noe som skyldes at den inntil 1923 var en vanlig sognekirke. Det året ble Swansea og Brecon bispedømme opprettet, og den fikk status som katedral.
I august hvert år holdes en jazzfestival i byen, med en rekke utendørs- og innendørskonserter. Vest for byen ligger et lite industriområde. Det gamle kvegmarkedet har i senere år flyttet fra sentrum til dette området.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig historie
[rediger | rediger kilde].jpg)
Det walisiske navnet Aberhonddu betyr «munningen av Honddu». Det er avledet fra elven Honddu, som møter elven Usk nær sentrum, et lite stykke fra elven Tarell som renner ut i Usk noen hundre meter oppstrøms. I middelalderen var det opprinnelige walisiske navnet på kongeriket der Brecon ligger (i moderne ortografi) Brycheiniog, som senere ble engelskgjort til Brecknock eller Brecon, og sannsynligvis stammer fra Brychan ap Anlach, den legendariske grunnleggeren av kongeriket som ga navn til det.[2][3]
Før byggingen av broen over Usk var Brecon et av de få stedene hvor det var et vadested over elven. I romersk Britannia ble Cicucium, som i dag omtales som Y Gaer, etablert en gang rundt år 75 e.Kr. som en romersk kavaleribase for erobringen av walisiske stammene, og Brecon ble først etablert som en militærbase.[4]
Normannisk kontroll
[rediger | rediger kilde]Samløpet av elvene Honddu og elvene Usk skapte en verdifull forsvarsposisjon for det normanniske festningen som har utsikt over byen, bygget av Bernard de Neufmarche på slutten av 1000-tallet.[5] Presten og historikeren Gerald av Wales kom hit og holdt noen taler i 1188 for å rekruttere menn til korstogene.[6]
Bymurer
[rediger | rediger kilde]
Brecons bymurer ble bygget av normanneren Humphrey de Bohun etter 1240.[7] Murene var bygget i stein, med fire porthus og ble beskyttet av ti halvsirkelformede bastioner.[8] I 1400 gjorde den walisiske fyrsten Owain Glyndŵr opprør mot engelsk styre, og som svar i 1404 brukte den kongelige regjeringen 100 mark på å forbedre festningsverkene for å beskytte Brecon i tilfelle et walisisk angrep. Brecons murer ble i stor grad ødelagt under den engelske borgerkrigen. I dag er det bare fragmenter som gjenstår, herunder noen jordvoller og deler av et av porthusene; disse er beskyttet som fredede monumenter.[9]
I William Shakespeares historiske drama Richard III mistenkes hertugen av Buckingham for å støtte den walisiske tronpretendenten Richmond (den fremtidige Henrik VII), og erklærer:
««O, let me think on Hastings and be gone
To Brecknock, while my fearful head is on!»[10]»
Kloster og katedral
[rediger | rediger kilde]Et nonnekloster ble oppløst i 1538, og Brecons dominikanerkloster St. Nicholas ble nedlagt i august samme år[11] grunnet den generelle oppløsningen av klostervesenet som kong Henrik VIII av England hadde beordret.
Omtrent 250 m nord for festningen står Breconkatedralen, en ganske beskjeden bygning sammenlignet med mange katedraler. Katedralens rolle er relativt ny, og ble tildelt kirken i 1923 med dannelsen av Swansea og Brecon bispedømme fra det som tidligere var erkediakoniet Brecon – en del av St Davids bispedømme.[12]
Broen over Usk
[rediger | rediger kilde].jpg)
Broen fører veien B4601 over elven Usk. En plakett på en husvegg ved siden av den østlige enden av broen forteller at den nåværende broen ble bygget i 1563 for å erstatte en bro fra middelalderen som ble ødelagt av flom i 1535. Den ble reparert i 1772 og utvidet i 1794 av Thomas Edwards, sønn av arkitekten William Edwards fra Eglwysilan. Den hadde steinrekkverk fram til 1970-tallet, da det nåværende dekket ble lagt oppå den gamle konstruksjonen. Kunstneren J.M.W. Turner valgte broen som motiv for et maleri en gang rundt 1769.[13]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Brecon var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen eisteddfod i 1889.[14]
I august arrangeres den årlige Brecon Jazz Festival. Konserter holdes både utendørs og innendørs, foruten byens markedshall og Theatr Brycheiniog med 400 seter, som åpnet i 1997.[15]
I oktober arrangeres den årlige 4-dagers helgefestivalen Brecon Baroque Music Festival, organisert av den ledende fiolinisten Rachel Podger.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Brecon Community in Wales», City Population
- ↑ Morgan, Richard; Powell, R.F. Peter (1999): A Study of Breconshire Place-Names, Llanrwst Wells: Gwasg Carreg Gwalch.
- ↑ «Brychan Brycheiniog, King of Brycheiniog», Early English Kingdoms
- ↑ «A short guide to Brecon Gaer Roman Fort», Clwyd Powys Archaeological Trust.
- ↑ Davies (2008), s. 80.
- ↑ «Gerald's Journey through Wales in 1188», History Points.
- ↑ Pettifer (2000), s. 8.
- ↑ Pettifer (2000), s. 9.
- ↑ Davis, Philip: «Brecon Town Walls», Gatehouse.
- ↑ Cornwall, Barry (1853): The Plays of Shakspere, Carefully Revised from the Best Authorities. Bind 2, s. 1250.
- ↑ «History of St. Michael's Church – St. Michael's Catholic Church, Brecon», Stmichaelsrcbrecon.org.uk.
- ↑ Swansea and Brecon, Crockford's Clerical Directory
- ↑ Joseph Mallord William Turner: Brecon Bridge c.1798-9, Tate.
- ↑ Past locations, National Eisteddfod. Arkivert fra originalen 27. mars 2019.
- ↑ «Theatr Brycheiniog», Theatrestrust.org.uk.
- ↑ «Brecon Baroque Music Festival», Music at Oxford. 21. oktober 2020
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Davies, John; Jenkins, Nigel (2008): The Welsh Academy Encyclopaedia of Wales. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 978-0-7083-1953-6.
- Pettifer, Adrian (2000): Welsh Castles: a Guide by Counties. Woodbridge, UK: Boydell Press. ISBN 978-0-85115-778-8.
